Ismumier er kanskje de aller mest spennende funn fra isen. Det vanligste spørsmålet vi brearkeologer får er faktisk “Hva vil dere aller helst finne?” OK, la oss innrømme det: Vi brearkeologer vil aller helst finne en ismumie, slik som Ötzi. Det er så mye spennende informasjon å få fra slike funn.
Det finnes omfattende forskning og publisert vitenskap om Ötzi. Et godt sted å begynne er på hjemmesiden til det arkeologiske museum i Bolzano. Det er også laget en rekke dokumentarfilmer om Ötzi.
https://youtu.be/X05-uMWzAhA
Siden man ikke forsto at Ötzi var en svært gammel ismumie, når han ble funnet, ble kroppen hans berget fra isen på en lite gunstig måte. I Oppland har vi derfor laget et eget mumie-utstyr og en feltplan, hvis det skulle bli oppdaget en gammel ismumie. I virkeligheten bevares imidlertid ikke menneskekropper godt i isen, og Ötzi er derfor unntaket som bekrefter regelen. Så vårt mumie-utstyr er fortsatt ubrukt.
Folk døde i høyfjellet også i fortida – i uvær, i ulykker, i forbindelse med vold eller av naturlige grunner. Det krever imidlertid en rekke forutsetninger for at slik menneskekropper skal bli bevart helt frem til i dag som ismumier. For det første må kroppen ikke blitt gjenfunnet av slekt og venner som lette etter vedkommende. For det andre må dødsfallet ha skjedd på is, som ikke beveget seg verken da eller siden, ellers ville kroppen blitt knust. For det tredje må kroppen ha blitt liggende på overflaten en stund for å bli frysetørket, før den ble innkapslet i is. Det siste var årsaken til at Ötzi ble bevart. Uten den innledende konservering ved naturlig frysetørking ville nedbrytingen av kroppen ha fortsatt selv inne i isen, slik som det kan demonstreres ved bilder av døde soldater fra 1. verdenskrig, funnet i de høyalpine slagstedene i Syd-Tyrol.Det har vært flere internasjonale mediesaker om disse funnene, bl.a. i National Geographic og Motherboard.
Fra Canada er det kjent ett funn av menneskelige skjelettrester fra en bre, som skapte stor interesse i mediene. Dette er den såkalte
Kwäday Dän Ts’ìnchi. Han ble funnet i 1999. Kullstoff-14 dateringer har siden vist at han døde en gang mellom 1450 og 1700 e.Kr.
Isfunn av menneskelige rester fra de siste 300-400 årene også kjent fra fjellpass i de sveitsiske Alper, nærmere bestemt fra Porchabella-gletsjeren og fra Theodul-passet.
Frosne menneskekropper er også kjent uten for breer og isfonner. Gravene i permafrosten i Altayfjellene er verdensberømte, og det gjelder også de ofrete Inka-barn fra fjelltopper i Andes. Et nyere eksempel er undersøkelsen av tre 1800-talls sjømannsgraver i permafrost i det kanadiske Arktis. De stammer fra den ulykkelige Franklin-ekspedisjonen i det kanadiske Arktis. Fjellklatrere, som forvant under bestigning av fjell, og som nå smelter ut igjen, er de nyeste eksempler på ismumier.